Redningsnett / Redningstjenesten

Den Norske Redningstjenesten

Nasjonal dugnad for å redde liv.
Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad. Den grunnleggende idé er at alle ressurser i vårt land - statlige, fylkeskommunale, kommunale, private og frivillige - som er egnet for akuttinnsats for å redde liv, skal registreres, organiseres, trenes og mobiliseres for innsats i den offentlig koordinerte redningstjeneste.

Utrykket «redningstjeneste» i offisiell sammenheng i Norge omfatter bare akutt innsats for å redde mennesker fra død og skade.
Et tynt befolket land som Norge, med relativt begrensede ressurser og redningsansvar for store land- og havområder, har bare evne til å bygge opp noen få profesjonelle og dedikerte redningsenheter. Det norske redningsapparatet må derfor tilpasses de særegne norske forhold, tradisjoner og infrastruktur

Samvirkeprinsippet
I St. meld. nr. 86 (1961-62) understrekes det derfor at alle offentlige etater må delta i redningstjenesten med de egnede og tilgjengelige ressurser de har. Prinsippet fastslås også i de årlige budsjettproposisjoner.

Da den moderne norske redningstjeneste ble etablert i 1970, ble alle tenkelige offentlige, frivillige og private institusjoner forespurt om de var villige til å være med i et slikt opplegg. Anmodningen ble uten nevneverdige unntak positivt mottatt.

Samvirkeprinsippet bygger på et konsensusgrunnlag. Selv om de fleste offentlige etater er bygget opp med tanke på andre primæroppgaver enn redningstjeneste, vil likevel mange av dem - med en viss planlegging og trening - kunne yte en god innsats i redningstjenesten som en sekundærfunksjon. Forutsetningen er dessuten at de utgifter som påløper i den forbindelse, skal dekkes innen institusjonens alminnelige budsjett. Redningstjenesten er et felles ansvar. Dette opplegget er enkelt og praktisk og forhindrer unødig, tidkrevende og kostnadskrevende byråkrati.

Innsatsen baseres i stor utstrekning på de frivillige redningsorganisasjoner. Disse finnes rundt omkring i lokalsamfunnene over hele landet. Medlemmene gjennomgår planmessing utdanning og trening og har jevnlig kontakt med de ansvarlige redningsmyndigheter. Alle disse frivillige er registrert av redningssentralene og kan ved behov anmodes om innsats. Selve innsatsen er gratis, men det offentlige refunderer direkte utgifter (f.eks. transportutgifter og forbruk av materiell). Den frivillige medvirkning i redningstjenesten sparer norske skattebetalere for meget betydelige beløp hvert eneste år. Justisdepartementet støtter opp om denne innsatsen ved å gi et visst årlig økonomisk tilskudd og foreta andre motiverende tiltak. Dette er en meget lønnsom samfunnsmessig investering.

I tillegg til de to nevnte elementer i redningstjenesten, er det likevel nødvendig å etablere noen få slagkraftige profesjonelle innsatsenheter med høy beredskap for å få en rask og tilfredsstillende innsats når nødsituasjoner oppstår og ulykker inntreffer (som f.eks. Sea King redningshelikoptre).

Integrert tjeneste
Et annet grunnprinsipp i norsk redningstjeneste er at vi har et integrert samordningsapparat - både administrativt og operativt. Det betyr at det samme apparat skal ta hånd om landredning, sjøredning, flyredning, redning vedrørende olje- og gassinstallasjoner på kontinentalsokkelen og internasjonalt samvirke.

De eksisterende ressursbegrensninger i et tynt befolket land, økonomiske hensyn og et ønske om å holde koordineringsapparatet i størst mulig kontinuerlig virksomhet (stor utnyttelsesgrad) ligger bak dette opplegget. På denne måten slipper vi også at forskjellige koordineringssystemer kjemper om de samme ressurser. En del aksjoner vil dessuten omfatte alle typer redning som er nevnt ovenfor, og et integrert samordningssystem sikrer en best mulig total oversikt og styring.

Koordinering
En kollektiv redningsledelse ved hovedredningssentralene og de lokale redningssentraler bestående av representanter for flere offentlige etater, med vedkommende politimester som formann, leder og koordinerer redningsaksjoner innen sine ansvarsområder.

Vil du lese mere om Norsk redningstjeneste og de forskjellige bidragsyterne - så klikk deg inn på "undersidene."